Saigon - Vietnam

Ho Chi Minh City (Saigon) 03 des 23:10

Sist gang vi skrev noe da var vi paa baaten mot Chau Doc i Vietnam. Grenseovergangen mellom Kambodsja og Vietnam tok litt tid, men etter 20 min kom guiden vaar tilbake med passet med stempel til Vietnam. Til slutt kom vi naa fram til Chau Doc og da begynte helvete....

Vi ble moedt paa kaien av noen lokale vietnamesere som spurte hvor vi skulle reise. Vi sa Saigon og de skulle fikse buss til oss for 10 dollar hver. Vi ble kjoert i motsatt retning av busstasjonen og inn til en plass hvor noen vitnamesere stod. Etter mye om og men saa kom det en minibuss som skulle ta maks 5 timer til Saigon.

Vi betalte og minibussen kjoerte i riktig retning. Det vi ikke visste var at minibussen skulle fylles av en flokk med vitnamesere, som alle var i sjokk at det var hvite folk paa bussen. Vi hadde et sete hver, men stor plass var det ikke. Vi kjoerta og sjoefoeren stoppet og stoppet, hentet flere folk og fylte bilen opp med varer etc. Etter 6,5 timer saa kom vi omsider fram til Saigon, klokken var naa 23. Vi hadde reist fra kl 07 til kl 23, uten MAT!!!!!! Vi hadde litt kjeks og vann. Unnskyld spraaket, men fy faen for en tur!!!

Vi kom til Saigon og unnet oss luksus, hotel til 20 dollar med bra standard, Giant Dragon Hotel som ligger i backpacker omraadet. Har AC, tv, kjoeleskap og bra dusj.

I dag har vi besoekt Cu Chi tunnels hvor Vietcon soldatene som sloss mot amerikanerne hadde sine underjordiske tunneler. Vi hadde en kjempe guide Mr Binh (eller mr bean) som var amerikansk stasborger som sloss mot Vietnam, men som etter krigensslutt ble igjen i hans mammas hjemland. Han fortalte at han ble sendt i fengsel pga han sloss mot Vietnam og maatte laere om kommunismen og maatte jobbe i arbeidsleir (eller fengsel om du vil). Mr Binh var ogsaa venn med John Kerry, som var presidentkandidat for noen aar siden.

Vi besoekte foerst et senter for handikappede som lager vitnamesisk kunst. Disse folkene er skadet pga de kjemiske bombene som ble brukt av USA i krigen. Var faelt aa se disse folkene hvor noen hadde beina bak fram, noen hadde ikke bein og armer, rett og slett jaevlige missdannelser. Haaper virkelig de som var ansvarlige for disse bombene ser hvordan folk som blir foedt i Vietnam enda ser ut. Saag en gutt som kanskje var 5 aar i en rullestol sammen med moren sin i byen, hodet var sikkert 3 ganger vanlig stoerrelse. Tenk at disse bombene fremdeles skaper slike forferdelige problemer for folket her.

Etter senteret saa gikk turen til selve Cu Chi tunnels omraadet. Her fikk vi foerst se en veldig vietnam vennlig film om tunnelene, og hvordan de hjalp med aa beseire vesten. Deretter ble vi vist rundt av Mr Binh og han viste tunnelaapningene, feller som ble brukt (noen var grusomme), hvordan vietcon levde i jungelen og hvordan de lagte bomber og miner av udetonerte amerikanske bomber.

Jeg (Stian) fikk ogsaa skyte med AK47, et skikkelig vaapen, et klassisk russisk vaapen. Jeg traff blinken paa vaert skudd (5 skudd), og millitaer guiden som hjalp oss saa at jeg skoet bra. Var veldig merkelig at du kan betale litt penger saa kan du skyte med alle vaapnene som ble brukt i krigen, til og med store maskinpistoler.

Til slutt kom hoeydepkt paa turen, nemlig aa gaa gjennom 140 meter av selve tunnelen. Annelin foelte seg ikke helt bra pga magetroebbel de siste dagene, saa det ble jeg som maatte i ilden. Hver 30 meter var det en noedutgang, men jeg fullfoerte alle 140 meter som gikk ned gjennom alle 3 nivaaene i disse tunnelene. Det laveste var 9 meter under bakken. Selve tunnelen var stor og grei i starten, men paa slutten begynte den aa bli mindre. Paa et pkt maatte vi gaa ned en liten dump med beina foerst. Men aa snu var ikke en mulighet pga folk bak meg. Annelin saa alle som kom opp noedutgangene, og noen slet veldig!!! Av 65 paa bussen saa var det kun ca 25 som fullfoerte. Jeg er stolt som klarte det siden jeg har et snev av klaus:)

Etter turen til Cu Chi tunnels saa bar det paa krigsmuseumet. Dette var faktisk vaerre enn Kambodsja. De hadde delt inn museumet i noen deler. Foerste del var info om krigen. Andre del var om bilder som var tatt av fotografer som doede i krigen. Tredje del var om krigsforbrytelser av amerikanerne, og her var det mange grusomme bilder. Folk som var drept, og det som vaerre er. Viste ogsaa barn som var foedt med missdannelser, herregud hva var det i bombene de slapp. Rett foer jeg spydde! De siste delene handelt om torturmetoder av amerikanerne, blant annet en halshuggingmaskin, og de to siste delene var om kommunist propoganda og historier fra Vietnamesere. Dette museumet var en sterk opplevelse, og mye vaerre enn Kambodsja!

Ellers har vi shoppet alt for mye i dag siden markedet ligger ikke langt fra hotellet. Vi har ogsaa bestillt bussbillett fra Saigon og helt til Hanoi. Mange av turene blir om natten i sovebusser som er utstyrt med spesielle liggesenger, meget toeft!

Vi reiser allerede i morgen til Nha Trang, og til den foerste stranden i Vietnam vi skal besoeke.

Foressten saa er det spesiellt aa gaa over veien her nede. Du maa bare gaa ut i veien selv om biler og mopeder kommer kjoerende i mot. Du maa bare gaa rolig steg for steg, mens bilene og mopedene kjoerer rundt deg. Var ekkelt i starten, men naa gaar det mye bedre.

Stian & Annelin